AUST-AGDER BIBLIOTEK
OG KULTURFORMIDLING
VEILEDNING FOR UTVIKLING
UTPRØVING AV EN MODELL FOR FAGLIG VEILEDNING I FOLKEBIBLIOTEK
I AUST-AGDER
September 2002 – mai 2003
PROSJEKTRAPPORT
2003
SAMMENDRAG
I Aust-Agder har det i perioden september 2002 – mai 2003 vært
gjennomført et prosjekt for faglig veiledning i folkebiblioteksektoren.
Bakgrunnen var fokus på fylkesbibliotekets veilederrolle, og behovet
for å øke endringskompetansen i bibliotekene. Alle biblioteksjefene
i fylket har deltatt. Prosjektet har vært ledet fra Aust-Agder bibliotek
og kulturformidling, og har vært støttet av ABM-utvikling.
Overordnet mål for prosjektet var: Å utprøve en modell
for faglig veiledning i folkebiblioteksektoren. Modellen ble utformet som
faste gruppemøter for biblioteksjefene der valgte, på forhånd
fastsatte temaer ble tatt opp til diskusjon. Pedagogisk metode ble benyttet
i veiledningssamtalene.
Rapporten konkluderer med at modellen vurderes som hensiktsmessig i
fylkesbibliotekenes veiledningspraksis, og kan anbefales. Det pekes på
momenter som kan endres.
Bruk av pedagogisk teknikk for gjennomføring av samtalene vurderes
nyttig som en positiv innfallsvinkel og konstruktiv metode for spørsmålsstilling,
men var ikke avgjørende for den effekten som er oppnådd ved
prosjektet.
Mål for veiledningen var: Gjennom veiledningen skal man utvikle
deltakernes evne til kritisk refleksjon over egen praksis, og derigjennom:
Styrke den bibliotekfaglige
kompetansen
Styrke endringskompetansen
Stimulere til kreativ
nytenking
Stimulere lysten til
utviklingsarbeid
Styrke nettverksbygging
og samarbeid over kommunegrensene
Rapporten gir følgende vurdering av måloppnåelsen
for veiledningen:
Den bibliotekfaglige kompetansen er styrket gjennom kunnskapsflyt mellom
biblioteksjefene og mellom disse og fylkesbiblioteket, og gjennom diskusjon
av de valgte temaene.
Endringskompetansen, evnen til kreativ nytenking og lysten til utviklingsarbeid
er styrket - til en viss grad gjennom veiledningssamtalene, og i
større grad gjennom samarbeidsrelasjonene som er etablert.
Nettverksbygging og samarbeid over kommunegrensene er styrket i betydelig
grad som et resultat av prosjektet.
Alt i alt vurderes prosjektet som vellykket. Den største betydningen
har vært i forhold til nettverksbygging og økt samarbeid mellom
kommunene.
BAKGRUNN
Folkebibliotekene i Aust-Agder
Aust-Agder er et lite fylke, der befolkningen består av drøyt
100.000 innbyggere fordelt på 15 kommuner. Den største kommunen,
Arendal, er en kystby med nær 40.000 innbyggere, den minste i forhold
til innbyggertall er Bykle med 884 innbyggere, fordelt på et areal
som er mer enn fem ganger så stort som Arendals. Bykle er en fjellkommune,
og avstanden fra Arendal til Bykle er ca. 20 mil. Fylkeskommunens slagord
”Fra hav til hei” betegner variasjonen innen et fylke med både småbyer
langs kysten og spredtbygde innlandskommuner.
Alle kommunene har eget bibliotek, men mange filialer har blitt lagt
ned i de senere årene. Mange innbyggere har lang vei til sitt bibliotek,
men har også tilgang til fylkeskommunal bokbuss som besøker
12 av de 15 kommunene. Bibliotekene har stort sett knappe ressurser, mange
biblioteksjefer er uten bibliotekfaglig utdanning (6), mange arbeider helt
uten kolleger i hovedbiblioteket (6), og 6 av hovedbibliotekene har en
stillingsressurs på under 100%. Flere av biblioteksjefene er også
nytilsatte.
Samtidig øker kravene til biblioteksjefenes ytelse kraftig, i
vårt fylke som i resten av landet. Kommunene omorganiserer og krever
effektivisering, brukerne etterspør stadig mer avanserte tjenester,
og biblioteksjefene skal håndtere både automatisering av rutiner,
være studieveiledere, kulturformidlere og drive lesestimulering.
Fylkesbibliotekets veilederrolle
Hva blir fylkesbibliotekets rolle i denne situasjonen? Det er behov
for å øke biblioteksjefenes endringskompetanse, skape endringsmotivasjon
og bevare gløden for den viktige samfunnsoppgaven folkebibliotekene
har. Fylkesbibliotekets funksjon som støtte for de kommunale bibliotekene
har ut fra denne synsvinkelen aldri vært viktigere enn nå!
Fylkesbibliotekenes ansvar for rådgivning og veiledning er beskrevet
i Biblioteklovens §10, Veiledningstjenester m.v.:
”Fylkesbiblioteket skal gi råd til lokale myndigheter, yte bibliotekfaglig
veiledning og assistanse, og arrangere møter og kurs om bibliotekspørsmål.
…”
Tidligere var råd- og veiledningstjenesten sterkt knyttet opp
mot Biblioteklovens forskrifter og anbefalte normer angående samlinger,
personale, lokaler m.v. Nå står kommunene friere i forhold
til omfanget og utformingen av sitt bibliotektilbud, og vi ser at fylkesbibliotekets
veiledningstjeneste går mer i retning av veiledning for utvikling
av tjenestetilbudet og stimulering til nytenking.
Fylkesbiblioteket ønsker å være en støttende
instans for bibliotekene i en krevende hverdag. I Aust-Agder ønsker
vi å sette fokus på veilederrollen, og prøve ut om vår
arbeidsmåte er til nytte for bibliotekene. Vi ønsker å
prøve ut om en systematisk kontakt med bibliotekene, der vi tar
i bruk pedagogiske teknikker i samtale, kan virke som inspirasjonskilde
for utvikling av bibliotekfaglig praksis i bibliotekene.
For å dyktiggjøre oss for dette, gjennomgikk alle ansatte
i fylkesbiblioteket et 24 timers kurs i veiledningspedagogikk våren
2002. Kurset bestilte vi hos Høgskolen i Agder, etter modell fra
pedagogisk veiledning i helsesektoren, men skreddersydd for oss som ”utviklingsaktører”
på bibliotekområdet.
Vi fokuserte i utgangspunktet på de små bibliotekenes behov
da vi formulerte behovet for prosjektarbeidet, men vi har tro på
at denne arbeidsmetoden kan være funksjonell også for
de større bibliotekene. Vi tror også at problemstillinger
som bringes inn for veiledning av de store bibliotekene kan bidra med nyttig
læring for de små.
Veiledning for utvikling
I september 2002 ble prosjektet ”Veiledning for utvikling: Utprøving
av en modell for faglig veiledning i Aust-Agder” satt i gang, med alle
de 15 biblioteksjefene i fylket som deltakere. Oppstarten var ”godkjent”
av biblioteksjefene, og forankret i biblioteksjefmøtene som arrangeres
to ganger pr år, og som har fungert som høringsinstans for
prosjektet. Prosjektet ble støttet økonomisk av Statens bibliotektilsyn.
MÅL
Prosjektets mål ble formulert slik:
Overordnet mål:
Å utprøve en modell for faglig veiledning i folkebiblioteksektoren.
Modellen skal kunne være hensiktsmessig som arbeidsredskap i fylkesbibliotekets
veiledningspraksis.
Modellen skal kunne være overførbar til andre fylker.
Mål for veiledningen:
Gjennom veiledningen skal man utvikle deltakernes evne til kritisk
refleksjon over egen praksis, og derigjennom:
Styrke den bibliotekfaglige kompetansen
Styrke endringskompetansen
Stimulere til kreativ nytenking
Stimulere lysten til utviklingsarbeid
Styrke nettverksbygging og samarbeid over kommunegrensene
METODE
Struktur for gjennomføring
Veiledningen er gjennomført som en gruppeveiledning, i
grupper med fem deltakere. De 15 biblioteksjefene ble fordelt på
tre grupper etter geografi, ikke etter ønsket tema eller andre hensyn.
En viktig grunn til å dele inn i ”regioner” var delmålet om
å styrke nettverksbygging og samarbeid over kommunegrensene.
Fylkesbiblioteket har deltatt med to bibliotekkonsulenter i hvert møte,
veileder og observatør. Tre konsulenter har i alt deltatt i prosjektet,
og veileder- og observatørrollene ble fordelt mellom disse. En fast
veileder fikk ansvaret for hver gruppe gjennom hele perioden, mens observatørrollen
skiftet på de to andre. (På grunn av sykefravær har størsteparten
av veiledningsmøtene blitt gjennomført av to konsulenter.)
Observatørens rolle ble definert til å skulle observere gruppeprosessen
med tanke på evaluering av prosjektet.
Siden veilederne bare hadde gjennomført et kort kurs i veiledningsmetodikk,
og dermed hadde langt igjen til å være ”utlært” på
området, sikret vi oss en avtale med Høgskolen i Agder om
veiledning til veilederne ved behov.
Definisjon av begrepet veiledning
Den vanligste kontakten med fylkesbiblioteket er at bibliotekene /
kommunene ber oss om rådgivning, dvs gi et konkret svar eller et
bestemt råd i forbindelse med en sak eller et problem, og vi svarer
på grunnlag av lov, regelverk og / eller erfaring.
I en veiledningssituasjon er det ingen som kommer med en ferdig løsning.
I prosjektet skulle vår rolle som veiledere være å sette
i gang en prosess, der den som definerer et problem får tatt dette
opp til diskusjon, og ut fra dette selv finner fram til en løsning
som føles riktig for ham / henne.
Det finnes mange definisjoner i pedagogisk litteratur på hva veiledning
er, f. eks.:
”Veiledning
er hjelp til rikholdig refleksjon omkring egen handling og grunnlaget for
den.”
(Lauvås og Handal 2000)
I de ulike definisjonene legges det vekt på læring, utvikling
og vekst, med den veiledede i sentrum. Veiledningens hovedform er dialog.
Metode i veiledningen
Når vi omtaler problemområder, har vi lett for å
bli sittende fast i ”elendighetsbeskrivelser” og dvele ved årsaksforhold.
I veiledningssamtalene har vi lagt vekt på å se løsninger,
oppmuntre deltakerne til å beskrive hvordan de ønsker at en
situasjon skal være, og å peke på mulige veier til en
bedring.
Som arbeidsramme har vi brukt en ”trinn for trinn modell” beskrevet
av høgskolelærer Reidar Espeland, Høgskolen i Agder.
(Espeland 2002). Modellen bygger på ”Nøkkelmodellen” (Dahl
1993), og ”LØFT-modellen” (Langslet 1996).
Den er bygd opp i fem punkter:
- Nåværende
tilstand - Ønsket tilstand - Bakgrunnen for nåværende
tilstand - Hva har du bruk for -
Effekten av
forandring
Under hovedpunktene finnes en rekke stikkord som beskriver hva man
kan legge i disse, momenter for spørsmålsstilling etc. Alle
våre gruppedeltakere fikk kopi av det materialet vi brukte som mal,
slik at de kunne bruke dette ved gjennomtenking av tema.
Konfidensialitet
Gruppedeltakerne var innforstått med at alt som ble sagt i samtalene
var konfidensielt, og at alt som skulle rapporteres i etterkant ville bli
anonymisert. Det var enighet om at gode ideer som ble klekket ut i møtene
kunne markedsføres videre. Grenseoppgangen mellom det som skulle
være konfidensielt og det som skulle kunne bringes videre ble gjennomgått
i første møte.
Temaer for veiledningssamtalene
Det er gruppedeltakerne selv som har foreslått problemstillinger.
I hvert møte ble tema for neste gang avtalt, slik at det skulle
bli tid til gjennomtenking på forhånd. Før oppstart
diskuterte vi innhold og framdrift i prosjektet i biblioteksjefmøte,
og deltakerne satt da sammen i grupper for å fastsette tema for første
veiledningsmøte.
Alle gruppene ønsket fra starten av å diskutere temaet
samarbeid i forskjellig sammenheng; f eks samarbeidsrelasjoner i
kommunen og med kommuneadministrasjonen, samarbeid med skoler og med andre
aktører så som frivillige organisasjoner. Det har også
vært et ønske å se på felles gebyrpolitikk mellom
bibliotekene, og vi har da ”løftet” temaet opp til å gjelde
samarbeid mellom bibliotekene i litt større perspektiv. Eksempel
på spørsmålstilling: ”Hva vil en mer enhetlig profil
for bibliotekene i regionen ha å si for bibliotekets omdømme
– overfor brukerne, og overfor kommunen?”
Da vi beskrev ideen bak prosjektet, og ba deltakerne komme med forslag
til problemstillinger, la vi vekt på at veiledningen skal oppleves
som nyttig. Vi ba dem ta utgangspunkt i egen hverdag i faglig sammenheng,
f eks dilemmaer man har vært oppe i, situasjoner man har kjørt
seg fast i, eller nye tiltak man har lyst til å gå i gang med
og lurer på hvordan man skal gripe an.
GJENNOMFØRING
Prosjektorganisering
Prosjektet har vært organisert fra fylkesbiblioteket – Aust-Agder
bibliotek og kulturformidling. Fylkesbiblioteksjefen, Randi Nilsen, og
to bibliotekkonsulenter, Ruth Skjævestad og Ingebjørg Aagre,
har utgjort arbeidsgruppe og gjennomført prosjektet. Prosjektleder
har vært fylkesbiblioteksjefen. Biblioteksjefene i fylket, gjennom
de faste biblioteksjefmøtene, har vært høringsinstans.
ABM-utvikling har støttet prosjektet økonomisk med kr
33.000. Totalbudsjett har vært kr 107.000.
Praktisk gjennomføring
Prosjektperioden har vart ett snaut år, fra september 2002 til
mai 2003. Vi har i alt gjennomført 16 møter av 2-3 timers
varighet. Møtene har vært holdt i bibliotekene etter tur,
og vi har hatt møter i alle hovedbibliotekene. Gruppene har vært
delt inn slik:
Gruppe Øst har bestått av kommunene Risør, Gjerstad,
Tvedestrand, Vegårshei og Åmli. Veileder: Ruth Skjævestad.
Gruppe Vest har bestått av kommunene Lillesand, Birkenes, Grimstad,
Froland og Arendal. Veileder: Randi Nilsen.
Gruppe Setesdal har bestått av kommunene Bykle, Valle, Bygland,
Evje og Hornnes, og Iveland. Veileder: Ingebjørg Aagre / Randi Nilsen
(i Ingebjørg Aagres fravær).
Gruppe Øst har hatt 5 møter, Gruppe Vest har hatt 6 møter,
og Gruppe Setesdal har hatt 5 møter.
Alle biblioteksjefene har deltatt, unntatt en – der deltok nestleder
i stedet for biblioteksjefen.
Gruppene, som besto av 5 deltakere hver, vedtok at man høyst
kunne tolerere ett forfall for å kunne gjennomføre et møte.
Ved flere enn ett forfall skulle ny møtedato avtales. Dette ble
gjennomført med unntak av ett møte, som etter de andre gruppemedlemmenes
ønske ble gjennomført med bare 3 deltakere. I alt hadde vi
fravær i 8 av 16 møter – dette kan synes mye, men teller vi
opp antall fravær mot antall til stede, får vi en deltakelsesprosent
på nær 90.
Andre relevante møter har vært biblioteksjefmøtene:
I september 2002 ble prosjektet gjennomdrøftet før oppstart,
og i desember 2002 hadde vi prosjektrelevant tema på programmet:
”Kommunikasjon: om roller og relasjoner i samhandling” – ved Carl Christian
Bachke, Høgskolen i Agder. Biblioteksjefmøtet i juni 2003
var evalueringsmøte for prosjektet, der rapporten ble diskutert.
På dette møtet hadde vi også foredrag om temaet ”Kollegaveiledning”
– ved Reidar Espeland, Høgskolen i Agder, med påfølgende
diskusjon om eventuell fortsettelse av gruppesamarbeid.
EVALUERINGSMETODER
Observasjoner i gruppene
Veileder og observatør hadde oppsummering etter hvert veiledningsmøte,
og observatør skrev et kort referat til internt bruk. Vi brukte
ikke observasjonsskjema, men observerte gruppeprosessen etter momenter
vi hadde blitt enige om å ”ha i bakhodet”, som f eks disse: å
ta ordet, å komme med ideer, å oppmuntre andre, å kritisere
andre, å ta avgjørelser, å klargjøre mål
etc.
Evalueringsskjema
Den viktigste evalueringsmetoden har vært evalueringsskjemaet
(vedlegg 1) som ble sendt ut til deltakerne mot slutten av prosjektperioden.
Alle hadde mottatt skjemaet før siste møte, og det ble gitt
anledning til å stille spørsmål til, eller komme med
synspunkter på skjemaet i møtet. Skjemaet ble utarbeidet av
arbeidsgruppa, under veiledning fra Reidar Espeland, Høgskolen i
Agder.
Prosjektrapporten er skrevet på grunnlag av observasjoner og evalueringsskjemaer,
og sendt ut til alle deltakerne før evalueringsmøtet i juni
2003. Et oppsummerende avsnitt er føyd til etter møtet.
EVALUERING FRA VEILEDERNE
For veilederne var dette en ny måte å arbeide på,
og vi følte oss noe famlende i starten. Spesielt syntes vi det var
vanskelig å finne en balanse i hvor mye vi skulle styre samtalen
i gruppa, og hvor mye vi skulle la diskusjonen flyte fritt. Tilbakemeldinger
fra deltakerne underveis, der mange ga tydelig uttrykk for at dette var
noe de gjerne ville delta i, støttet oss og ga oss mer selvtillit.
Vi fikk også konstruktive tilbakemeldinger om måten vi ledet
møtene på. Veilederne syntes også det var vanskelig
å anvende ”trinn-for-trinn-modellen” helt ut til alle tema. Det var
likevel nyttig å ha for øye at ”ønsket tilstand” var
det vi skulle ha hovedfokus på i stedet for å bruke for mye
tid på nå-situasjonen (elendighetsbeskrivelse), men vi så
nødvendigheten av at hver enkelt måtte få ta utgangspunkt
i sin virkelighet. Balansen i tidsbruk mellom disse to momentene strevde
vi litt med. I de møtene vi prøvde å følge alle
trinn i modellen fikk vi for liten tid, og vi måtte flere ganger
fortsette temaet neste møte.
Observasjoner i gruppene
Spesielt i to av gruppene gikk gruppeprosessen svært godt, med
relativt jevn deltakelse i det å ta ordet og gi respons til
andre. Det å komme med nye ideer var det noen få som utmerket
seg med, men de andre deltakerne lot seg stort sett lett fenge til å
falle inn med synspunkter. Disse gruppene var også de med relativt
likest sammensetning angående biblioteksjefenes arbeidssituasjon.
Den tredje gruppa hadde en mer ujevn gruppeprosess, med mindre grad av
fokusering på problemstillingene i veiledningssamtalene. Her ble
det også gitt direkte kritikk fra deltaker til deltaker i noen tilfeller.
Alle tre gruppene hadde likevel et gruppemiljø som var preget av
trygghet og god stemning.
Konklusjonen fra veilederne blir å peke på et par mulige
forklaringer på vår følelse av bare å ha lykkes
måtelig som veiledere:
Kanskje vårt ”kortkurs” i veiledningspedagogikk ga for dårlig
grunnlag for å gå løs på denne metoden?
Kanskje passer denne metoden bedre i skole og helsevesen, der problemstillingene
kan ha mer preg av menneskelige / etiske dilemmaer, enn våre mer
praktiske problemstillinger fra biblioteksektoren?
Kanskje var vi som ”nyutdannede” veiledere for opphengt i metoden som
sådan, mens gruppedeltakerne var mer opptatt av innhold i og resultat
av samtalene?
EVALUERING FRA DELTAKERNE
Vi fikk inn 13 evalueringsskjemaer (av 15 mulige). Alle hadde krysset
av på alle spørsmål, og mange (7) hadde skrevet kommentarer
i tillegg.
Arbeidsmåte
Under den første spørsmålsbolken, ARBEIDSMÅTE,
ble det stilt 3 spørsmål, og gitt 4 svaralternativer. Deltakerne
svarer slik:
|
Svært godt |
Godt |
Dårlig |
Svært dårlig |
| Hvordan har gruppa fungert sammen? |
7 |
5 |
1 |
0 |
| Hvordan har hyppigheten av møtene passet deg? |
2 |
11 |
0 |
0 |
| Hvordan synes du veilederen har skjøttet rollen sin? |
3 |
10 |
0 |
0 |
Tilleggskommentarene gir både ris og ros, og berører flere
av spørsmålene. En skriver: ”Fin gruppe å samarbeide
med; rettleiaren har gjort ein god jobb. Vi har blitt betre kjende med
fylkesbiblioteket sine tilsette.” En annen skriver dette: ”Sammensetningen
av gruppa har vært riktig i forhold til evt. videre arbeid.” Riset
kommer også fram: ”Kunne grepet inn og styrt gruppa mer, særlig
i begynnelsen.” En deltaker kommenterer hyppigheten av møtene, og
bemerker følgende: ”Problemet er å sette av tid. Problemet
ligger m.a.o. her og ikke hos veilederne.” Deltakeren som ikke var fornøyd
med hvordan gruppa fungerte sammen, utdyper dette i kommentar slik: ”For
lite respekt for tid – være presise til møtene. Frustrerende
å høre på mye sutring og gjentakelser.”
Konklusjonen for spørsmålsbolken ARBEIDSMÅTE
må bli at de fleste deltakerne har vært fornøyd med
gruppene og arbeidsmåten selv om kritikk kommer fram, og veilederne
får også rimelig god vurdering.
Innhold
Under spørsmålsbolken INNHOLD ble det stilt ett spørsmål,
og gitt 4 svaralternativer. Svarene fordelte seg slik:
|
Svært akt. |
Aktuelle |
Lite akt. |
Ikke akt. |
| Var temaene som gruppa valgte interessante / aktuelle for deg? |
5 |
7 |
1 |
0 |
Siden gruppene selv foreslo temaer som skulle diskuteres, skulle man
kanskje tro at spørsmålet ville være unødvendig.
Her må man huske på at hver gruppe besto av 5 personer, som
skulle komme til enighet og at hver enkelt derfor ikke fikk alle sine ønsker
oppfylt. At svarene fordeler seg på ”svært aktuelle” og ”aktuelle”
er dermed naturlig. Deltakeren som har svart ”lite aktuelle” har føyd
til: ”Noe var aktuelt – noe ikke”. Vedkommende kommenterer også forskjellen
i behov mellom mindre og større bibliotek, der man i større
bibliotek har kolleger å diskutere med. Flere peker på at ikke
alt kan være like aktuelt når man er i ei gruppe, og mange
framhever det positive i å velge temaer selv. En sier det slik: ”Siden
vi selv har valgt tema, er disse aktuelle for oss. Har fått diskutert
egne problemer og fått skissert noen løsninger.”
Konklusjonen for spørsmålsbolken INNHOLD kan være
at nytten først og fremst ligger i at gruppa selv velger tema.
Nytteverdi
Under spørsmålsbolken NYTTEVERDI ble det stilt 5 spørsmål,
og gitt 4 svaralternativer. Deltakerne svarte slik:
| I hvor stor grad synes du gruppesamtalene |
Stor |
Middels |
Liten |
Ingen |
| - har hjulpet deg til kritisk refleksjon over egen praksis? |
3 |
8 |
2 |
0 |
| - har vært til støtte for det daglige arbeidet? |
1 |
9 |
3 |
0 |
| - har hjulpet deg til å se løsninger? |
3 |
7 |
3 |
0 |
| - har inspirert til nye tiltak? |
5 |
6 |
2 |
0 |
| - har styrket samarbeidet med kolleger i andre kommuner? |
7 |
5 |
1 |
0 |
Dette er den viktigste spørsmålsbolken i forhold til prosjektets
mål. For de tre første spørsmålene, som gjelder
”kritisk refleksjon over egen praksis”, ”støtte for det daglige
arbeidet” og ”hjulpet til å se løsninger” gis prosjektet middels
god vurdering. Spørsmålsstillingen om ”kritisk refleksjon”
er nok et uvant spørsmål for de fleste, mens de to neste spørsmålene
er mer konkrete. Vi må derfor gå ut fra at dette er en reell
vurdering. Ut fra målsettingene for prosjektet, f eks ”Styrke endringskompetansen”,
kan prosjektgruppa ikke tolke svarene slik at vi kan si oss helt fornøyde.
Vi velger likevel å tolke en ”middels”-vurdering som et positivt
innslag i en prosess som er større, mer kompleks og mer langvarig
enn et slikt kort prosjekt kan være. Når vi kommer til de to
neste spørsmålene, ”inspirert til nye tiltak” og ”styrket
samarbeidet med kolleger i andre kommuner” heller svarene sterkere mot
”stor”. Her må vi tolke svarene som svært positive, og det
er tydelig at det å komme sammen med kolleger og inspirere og støtte
hverandre stimulerer lysten til å samarbeide om nye tiltak. En av
deltakerne kommenterer slik: ”Gruppesamtalane har inspirert til nytt og
betre samarbeid – og serleg styrkt samarbeid med dei andre.”
Konklusjonen for spørsmålsbolken NYTTEVERDI kan
være at det viktigste resultatet på kort sikt har vært
nettverksbygging, men at også de andre målene til en viss grad
er oppnådd – særlig hvis vi ser prosjektet som del av en langsiktig
prosess biblioteksjefene er inne i.
Fortsettelse
Under spørsmålsbolken FORTSETTELSE ble det stilt 3 enkle
spørsmål med ”ja” og ”nei” som svaralternativer:
|
Ja |
Nei |
| Ville du ønske å fortsette i gruppa di? |
10 |
3 |
| Ville du ønske ei gruppe med en annensammensetning?* |
0 |
9 |
| Hvis du ønsker å fortsette i ei gruppe, ønsker
du at fylkesbiblioteket fortsatt skal være involvert? |
5 |
5 |
*Her er en svakhet i spørsmålsstillingen: Spørsmålet
skulle vært stilt til de som ikke ville fortsette i gruppa si.
Vi ser at et stort flertall ønsker å fortsette i samme
gruppe. En av de 3 som svarte nei på spørsmålet, knyttet
til følgende kommentar: ”Det kommer an på om det blir et fastere
opplegg med mer konkrete mål”, - altså ikke ubetinget nei.
En deltaker skriver i kommentar: ”Trur at det er viktig både
for fylkesbiblioteket og oss at dei er med. Dei får sjå meir
av vår kvardag og våre problem, og vi får nytte av deira
kunnskapar og kompetanse.” Ingen av dem som svarer nei til å fortsette
i gruppe har kommentert deltakelse fra fylkesbiblioteket spesielt.
Konklusjon for spørsmålsbolken FORTSETTELSE: Veilederne
tolker svarene slik at mange føler at gruppene fungerer så
godt på egen hånd at deltakelse fra fylkesbiblioteket er unødvendig,
dessuten ønsker de å samarbeide om konkrete tiltak snarere
enn å bare diskutere temaer. Støtte forventes likevel fra
fylkesbiblioteket – som en deltaker kommenterer til punktet om fylkesbiblioteket
skal være involvert: ”Det skjer nok uansett.”
Andre kommentarer
Under ANDRE KOMMENTARER pekes det på flere momenter, f eks tidsbruk
og arbeidspress, og ønsket om (og vanen med) å være
resultatorientert kontra det å bruke tida til ”bare prat”. En peker
på det positive ved konfidensialitet – det å fritt kunne lufte
problemstillinger. Mange gjentar det positive ved å bli bedre kjent
med kolleger. En av deltakerne, som ikke ønsker å fortsette
i gruppa, sier dette: ”… for mye prat, det kom liksom ikke ut noe mer av
det. Er vel litt resultatorientert i forhold til bruk av møtetid.
Har hatt for stort arbeidspress og utfordringer i ordinær jobb til
å få tid til å bruke veiledningskurset/møtene
mer konstruktivt.” En av de andre som ikke ønsker å fortsette,
skriver dette: ”Samtalene hadde mer karakter av å høre på
hverandre enn å diskutere oss fram til noe felles. Men vi har vel
kommet nærmere hverandre og burde kunne gjøre noe som var
mer konkret sammen (arrangementer e l).”
Konklusjon – EVALUERING FRA DELTAKERNE
Deltakerne legger størst vekt på nytten av å få
til et tettere samarbeid med kollegene i andre kommuner, og har fått
en stor grad av vilje til å samarbeide om konkrete prosjekter. Det
sosiale ved å komme sammen og bli kjent framheves også. Mange
nevner også som positivt å ha blitt bedre kjent med fylkesbibliotekets
ansatte, og at disse har vært ute i bibliotekene. Ingen nevner spesielt
at dette med å jobbe med ”refleksjon over egen praksis” har vært
en ny metode som har åpnet nye muligheter. Mange nevner dette at
man til hverdags har så knapt med tid at man derfor blir ekstremt
resultatorientert. ”Bare prat” oppleves derfor som mindre nyttig.
KONKLUSJON
Evalueringen fra veilederne harmonerer godt med evalueringen fra deltakerne
når det gjelder gruppeprosessen. Et sammendrag av evalueringen for
de enkelte spørsmålene må bli at prosjektet gis god
vurdering, men ikke svært god. Best vurdering gis av spørsmålet
om samarbeid og nettverksbygging.
Nærmere om mål og måloppnåelse for prosjektet:
Overordnet mål:
Å utprøve en modell for faglig veiledning i folkebiblioteksektoren.
Modellen
skal kunne være hensiktsmessig som arbeidsredskap i fylkesbibliotekets
veiledningspraksis.
Modellen
skal kunne være overførbar til andre fylker.
Måloppnåelse – overordnede mål:
Modell:
Faste gruppemøter for biblioteksjefene der valgte, på
forhånd fastsatte temaer ble tatt opp til diskusjon.
Modellen vurderes som hensiktsmessig i fylkesbibliotekenes praksis.
Positive elementer:
Relasjonsbygging, tillitbygging, overføring av kunnskap, faglig
inspirasjon og det sosiale aspektet.
Negative elevmenter:
Stort tidsforbruk, spesielt for fylkesbibliotekets ansatte.
Bruk av pedagogisk teknikk for gjennomføring av samtalene:
Nyttig som en positiv innfallsvinkel og konstruktiv metode for spørsmålsstilling,
men var ikke avgjørende for den effekten som er oppnådd ved
prosjektet.
Modellen vurderes som overførbar til andre fylker, og kan
anbefales.
Momenter som kan endres:
Sammensetning av grupper og utvalgskriterier for hvem som skal være
med, hyppigheten av møter og valg av temaer.
Mål for veiledningen:
Gjennom veiledningen skal man utvikle deltakernes evne til kritisk
refleksjon over egen praksis, og derigjennom:
Styrke den bibliotekfaglige kompetansen
Styrke endringskompetansen
Stimulere til kreativ nytenking
Stimulere lysten til utviklingsarbeid
Styrke nettverksbygging og samarbeid over kommunegrensene
Måloppnåelse – veiledningen:
Prosjektgruppa vurderer målene for veiledningen oppfylt (i noe
varierende grad) slik:
Den bibliotekfaglige kompetansen er styrket gjennom
-
kunnskapsflyt mellom biblioteksjefene, og mellom disse og fylkesbiblioteket.
-
diskusjon av de valgte temaene
Endringskompetansen, evnen til kreativ nytenking og lysten til
utviklingsarbeid er styrket
-
til en viss grad gjennom veiledningssamtalene,
-
og i større grad gjennom samarbeidsrelasjonene som er etablert
Nettverksbygging og samarbeid over kommunegrensene er styrket
-
i betydelig grad som et resultat av prosjektet.
Alt i alt vurderes prosjektet som vellykket. Samarbeidet i gruppene
anbefales videreført for to av gruppene, men uten medvirkning fra
fylkesbiblioteket. Gruppene kan eventuelt drives etter metoden for ”kollegaveiledning”,
eller fortsette som konkrete samarbeidsgrupper. Dersom konkrete samarbeidstiltak
er det som blir hovedfokus, anbefales det også at den tredje gruppa
fortsetter, - selvstendig eller i andre konstellasjoner.
RESULTAT
Prosjektet har også ført til konkrete resultat i form av
samarbeidsprosjekt:
Setesdalsbibliotekene har startet opp med sirkulasjon av videofilmdepoter,
og har laget en felles prosjektsøknad: ”SKATTKISTA: Kjelde til leseglede
og leselyst. Biblioteksamarbeid for små, lesesterke Setesdølar.”
Bibliotekene i Østregionen planlegger et felles lesestimuleringstiltak
for alle ungdomsskolene, der Aslak Sira Myhre fra Foreningen Les er engasjert
som foredragsholder.
Fra fylkesbibliotekets side vurderer vi det slik at prosjektet har
lagt et godt grunnlag for arbeidet med en bibliotekplan for Aust-Agder,
som tenkes igangsatt i 2004.
OPPSUMMERING AV DISKUSJON I BIBLIOTEKSJEFMØTET
12.6.03
Biblioteksjefene sluttet seg til konklusjonene i rapporten. En del synspunkter
som kom fram av evalueringsskjemaene ble gjentatt, med utsagn som: ”positivt
at prosjektet ble satt i gang”, ”har betydd mye for meg”, ”har betydd mye
for samarbeidet med de andre biblioteksjefene”, ”gruppa vår fortsetter”.
To av biblioteksjefene mente at man måtte være godt fornøyd
med evaluering ”bra / middels” angående nytteverdi, å ønske
seg noe bedre ville være urealistisk. En biblioteksjef pekte på
at de hadde vært utsatt for ”mildt press” for å delta i prosjektet,
og at motivasjonen derfor kanskje ikke hadde vært på topp hos
alle. Hun mente at det ville være en bedre ide å danne grupper
ut fra tema, der deltakerne meldte seg frivillig etter interesse.
VEDLEGG
Vedlegg 1: Evalueringsskjema
[PDF-format]
Vedlegg 2: Liste over litteratur det er
henvist til [PDF-format]
|
