Fylkesbilioteksjefens leder
FARVEL TIL STATENS BIBLIOTEKTILSYN

I artikkelen ”En epoke tar slutt” (i Statens bibliotektilsyns årsmelding for 2001) gjør direktør Asbjørn Langeland en oppsummering over ”Tilsynets” 53 årige virke for norsk folkebibliotekvesen. Fra 1.1.03 opphører SB som egen institusjon, og ABM-utvikling overtar som sentralorgan for hele biblioteksektoren, i tillegg til museums- og arkivvesenet. Forandringene fra 1949 til i dag har vært store! ”Tilsynet” har levd gjennom tider som har gått fra sterk sentralstyring og forvaltning av detaljerte lovbestemmelser og retningslinjer, til nåtidas politiske ønske om ”full frihet” lokalt. Statens bibliotektilsyn har til tider måttet tåle mye kritikk for ikke å være ”utviklingsorientert” nok, og den historiske forankringen som forvaltningsorgan har kanskje vært litt glemt av mange. Asbjørn Langeland avslutter sin artikkel med å si følgende:

 ”Biblioteksektoren har i meget lang tid vært preget av sterk styring fra et statlig direktorat. Når de styringssignalene man er vant med å motta ikke kommer lenger, skaper det usikkerhet og større problemer 
med å nå felles mål. Utfordringen de nærmeste årene blir å opprettholde
motivasjon og vilje i det enkelte bibliotek til å delta i et forpliktende samarbeid og holde fast på visjonen om et nasjonalt biblioteksystem og ”eit saumlaust bibliotektilbod” som hele befolkningen kan ha nytte av.

Aust-Agder bibliotek og kulturformidling vil takke Statens bibliotektilsyn, ved Asbjørn Langeland, for innsatsen for norsk folkebibliotekvesen gjennom mange år! Vi ønsker Asbjørn Langeland lykke til med fortsatt virke innen bibliotekvesenet, om enn i en annen stilling enn som bibliotekdirektør.

På slutten av et aktivt år for bibliotekene i Aust-Agder, - der flere av bibliotekene har deltatt i markeringen av Sørlandet i 100, - der noen har fått nye lokaler – men der de fleste har fått stadig økende bekymring for økonomien, noen har måttet forholde seg til omorganiseringer og alle til ”uendelige” krav om endringsvilje …  - vil vi ønske alle våre samarbeidspartnere en god og fredelig jul, og et godt og aktivt nytt år!

Kultur- og kirkedepartementet har laget et høringsnotat vedrørende endring av Bibliotekloven: Høyring - Forslag om endring av lov om folkebibliotek. Høringsbrevet er sendt ut til kommuner og fylkeskommuner, med høringsfrist 1.12.02.

Forslaget har vakt sterke reaksjoner og mye debatt i bibliotekmiljøet, så det er rimelig å tro at Departementet får mange høringsuttalelser!

Den loven som gjelder nå er datert i 1985, og har også tidligere blitt endret flere ganger - fra den første loven som gjaldt fra 1935. Bibliotekloven har vært et nyttig redskap for å fremme vekst og utvikling i folkebiblioteksektoren, særlig i årene etter krigen og fram mot lovendringen i 1971. I loven av 1971 ble det nasjonale biblioteksystemet tydeligere vektlagt, og fylkesbibliotekene ble opprettet. Fra 1985-86 ble det innført nytt inntektssystem for kommunene, med rammebevilgninger i stedet for øremerkinger til bestemte formål.

I de forskjellige lovendringene har den sentrale styringen og påleggene til kommunene blitt svakere. Så er da også ideen om "det lokale selvstyre" bakgrunnen for ønske om lovendring nå, med utgangspunkt i St. meld. nr. 31 (2000-2001), "Oppgavefordelingsmeldingen", der det legges stor vekt på kommuners og fylkeskommuners frihet til å finne lokale løsninger. 

Et annet viktig dokument som foranlediger behovet for lovendring er "ABM-meldingen", St. meld. nr. 31 (2000-2001), der begrepet "det sømløse bibliotek" blir lansert. Meldingen førte til opprettelsen av ABM-utvikling som felles sentralorgan til erstatning for Statens bibliotektilsyn og Riksbibliotektjenesten (og Norsk museumsutvikling). Med et felles sentralorgan for hele biblioteksektoren, er det naturlig å etterlyse også en felles lov for alle bibliotek med offentlig støtte.

Høringsnotatet slår også til lyd for at det skal foretas en større utredning og evaluering av hele folkebibliotekloven, i den hensikt å få en felles lov for hele bibliotekområdet og realisere visjonene om det sømløse bibliotek. Forslaget om en slik utredning ser ut til å bli mottatt med glede i bibliotekmiljøet!

De konkrete endringene som foreslås i någjeldende lov er:

Det foreslås endringer i §§ 2, 3, 4, 8, 10 og 13. §§ 5 og 9 oppheves i sin helhet, samt deler av §§ 4 og 13. De viktigste endringene gjelder § 4, som opphever kravet om eget folkebibliotek i hver kommune, §§ 5 og 8 som opphever kravene til fagutdannet biblioteksjef i kommune og fylkeskommune, og § 9 som opphever fylkeskommunens ansvar for fjernlånsvirksomhet.
Betegnelsen folkebibliotektjenester  er ny i lovsammenheng og blir brukt enten det dreier seg om kommunale, fylkeskommunale eller statlige nivåer.
Både når det gjelder den kommunale og den regionale folkebibliotektjenesten stilles kommune og fylkeskommune i stor grad fritt i hvordan de ønsker å organisere tjenesten.

Formelt sett er det bare §13 som må endres nå, da Statens bibliotektilsyn, som opphører som institusjon fra 1.1.03, er nevnt der. Departementet mener at føringene i "Oppgavefordelingsmeldingen" er så sterke at også andre paragrafer må endres nå, spesielt §§ 5 og 8 som omhandler krav om fagutdanning for biblioteksjefer. Begrunnelsen er at dette sto listet opp i et vedlegg til meldingen, som altså er vedtatt i Stortinget. 

Departementet mottar sannsynligvis en del forslag om at det i stedet skal stilles krav om bibliotekfaglig kompetanse i biblioteket. Kompetansekravet behøver ikke knyttes til biblioteksjefstillingen, selv om det i små bibliotek ofte vil være samme sak!

Forslaget om at fylkesbibliotekenes fjernlånsansvar skal falle bort er ikke knyttet til noen melding, men oppfattes som en foregripelse av noe som evt. kan komme ut av den foreslåtte evalueringen. Bekymringen er stor for at de små bibliotekene skal få et dårligere tilbud til sine lånere, og at vertsbibliotekenes mediasamlinger skal bli svekket. Man kan ikke vente at fylkesbibliotekenes vertsbibliotek kan overta rollen som fjernlånsleverandør i fylkene, uten kompensasjon for media, personale og porto!

Den største bekymringen i bibliotekmiljøet knytter seg til at loven har en formulering av kommunenes ansvar for bibliotek som er mye svakere enn før. I loven av 1985 står det at alle kommuner skal ha et folkebibliotek, i den nye er det foreslått: "Kommunen har ansvar for lokale 
folkebibliotektjenester". Kommunene skal nå stå fritt til å organisere etter lokale forhold, og dette sett i sammenheng med den vanskelige kommuneøkonomien kan føre til et svekket tilbud til befolkningen mange steder. Departementet har fått oppfordringer om å se på denne formuleringen på nytt - la oss håpe at disse blir tatt til følge!
Det legges i høringsnotatet vekt på samarbeidsløsninger, og bokbusser er så vidt nevnt. Fra fylkesbibliotekets side vil vi alltid se positivt på samarbeidsløsninger, noe den någjeldende loven også gir god anledning til. Mange har etterlyst en klarere holdning til bokbussenes betydning, og den utviklingen (eller rettere sagt avviklingen) vi har sett de siste årene på landsbasis.

Viktig er det i alle fall at lovens formålsparagraf fortsatt skal gjelde: "Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet. ..."
 

IT-NYTT

Bredbåndsprosjekt i Grimstad

Grimstad kommune har fått tildelt 
kr. 42.000,- av bredbåndmidlene fra Statens bibliotektilsyn til prosjektet "IKT-prosjekt ABM Grimstad".  IKT-prosjektet er et forprosjekt for installasjon av bredbånd med optimale teknologiske løsninger i det planlagte ABM-senteret. Senteret skal inneholde et moderne folkebibliotek, museum, arkiv (elektronisk) og studie- og forskningsrelaterte funksjoner og fasiliteter innen Ibsen/Hamsun-forskning og formidling. 

Det er inngått avtale med amanuensis Arild Haglund ved Høgskolen i Agder om kjøp av tjenester knyttet til prosjektet
 

Bredbåndsmidler i 2003 ?

Det er dessverre ikke avsatt 'bredbåndsmidler' for tildeling til biblioteka neste år, men det er likevel mulig å søke om midler - fra HØYKOM. HØYKOM finansieres med en bevilgning fra Nærings- og handelsdepartementet og administreres av Norges forskningsråd. Som tidligere anbefales det bibliotek å samarbeide med andre om bredbåndsutbygging. For å få HØYKOM-midler er det nå særlig gunstig å inngå samarbeid med grunnskole eller videregående skole. HØYKOM-Skole er et delprogram under HØYKOM-programmet. Det skal gis støtte til prosjekter knyttet til bredbåndstilknytning (infrastruktur) for grunnskoler og videregående skoler, samt innholdstjenester for de samme skoleslagene. Det er skolen som bør stå som søker, i alle fall dersom det skal søkes om midler til infrastruktur (kabler, master o.l). Midler til infrastruktur avslås vanligvis av HØYKOM, men det er altså her en mulighet under HØYKOM-Skole programmet. Det er særlig gunstig å få midler dersom man samarbeider om innholdsprosjekter. 

Er det mulig å inngå bredbåndsamarbeid med skolen i din kommune? Evt samarbeid mellom bibliotek i flere kommuner. På www.bibtils.no/bredband/tildeling.htm kan dere lese om flere interessante samarbeidsprosjekter. Det beste er å tenke kreativt og utvikle nye bredbåndstjenester! Neste søknadsfrist for tildeling av HØYKOM-midler er i mars 2003. Aust-Agder bibliotek og kulturformidling (Kristin J. Havstad) hjelper gjerne til med en prosjektsøknad.. Mer info om HØYKOM-prosjektet: www.hoykom.no - www.hoyvis.no
 

Bibliotekvakten.no

Bibliotekvakten.no er en nettbasert referansetjeneste, et sted brukeren kan 'chatte' med en bibliotekar.  Å delta i en'chat' vil kort sagt si å delta i en skriftlig "samtale" på Internett. 
Samtalen i en chat foregår "live", altså mens bruker og bibliotekar er kopla opp samtidig. I  motsetning til for eksempel e-post og postlister/diskusjonsgrupper, der man sender ei melding, avslutter og må åpne postkassa, e-postleseren, på ny for å se etter svar - før man eventuelt svarer tilbake. Deltakerne i en chat ser på sine respektive skjermer hva den andre skriver, store og små innlegg kommer under hverandre i et dokument. 
Bibliotekvakten.no blei igangsatt av Vestfold fylkesbibliotek, som et forprosjekt. 14. oktober blei bibliotekvakten relansert som en nasjonal tjeneste, der 14 bibliotek samarbeider. Alle deltakende bibliotek har faste vakter a 90 minutter og tjenesten er åpen mandag til fredag fra kl 10.00 til kl.16.00
Tjenesten tilbys alle som bor i landet,  og bibliotek oppfordres til å legge en lenke til Bibliotekvakten.no fra hjemmesida. Det er mulig å laste ned en logo som kan brukes til dette og man kan også laste ned ei brosjyre som kan kopieres og legges ut i biblioteket.
Her er noen eksempler på spørsmål til bibliotekvakten.no: 

• Hvor finner jeg husleieloven?
• Hvilke bøker har Roald Dahl skrevet?
• Hva heter den siste boka til Karin Fossum? 
• Hvor kan jeg finne teksten til den svenske nasjonalsangen?
• Når er egentlig første vinterdag?
• Hvorfor er himmelen blå? 
• Finnes det noen nettsider om husbygging? 

 
[Til toppen]

Bokskapet
 
 

Jubileumsåret "Sørlandet i 100" har vært et aktivt år for Aust-Agder bibliotek og kulturformidling.  Etter litteraturformidlingstiltakene "På kafe med Sørlandsforfattere", folderen LitteraTurer og etablering av Barnas fjellbibliotek, kommer "prikken over i'en": samarbeid med Agderposten om utgivelse av en litteraturantologi fra Aust-Agder. Boka har fått tittelen Bokskapet : litterære streiftog i Aust-Agder 1902 - 2002.  Det er Ingebjørg Aagre som har deltatt i redaksjonskomiteen som tekstredaktør, og dermed har fått gjort nytte av sin store litteraturkunnskap og gode kjennskap til Aust-Agder "fra hav til hei". De andre medlemmene av redaksjonskomiteen har vært Stein Gauslaa og Bjørn Arne Rosland fra Agderposten, og Johan Christian Frøstrup fra Friluftsforlaget.

Antologien inneholder tekster fra de siste hundre årene av 29 forfattere, fra Dikken Zwilgmeyer og Knut Hamsun til Håvard Rem og Øystein Hauge. I forordet skrives bl a: "Vi har gjort en del avgrensninger, men også gitt oss selv utstrakt frihet når vi har satt kriteriene for utvalget av forfattere og tekster til antologien. Vi holder oss i den østlige delen av Agder, men har ikke nøyd oss med utelukkende å presentere forfattere som er født og oppvokst i Aust-Agder. Mens våre egne forfattere også får leve ut sitt sørlandske lynne gjennom tekster med generelt innhold, har vi hentet bidrag fra forfattere fra andre deler av landet som bodde i Aust-Agder i kortere eller lengre perioder, eller av andre grunner skrev historier eller hentet motiver fra fylket."
Vi håper at utvalget av tekster kan friste til videre lesing av litteratur med tilknytning til fylket vårt, vise mangfoldet og bidra til styrking av austegdenes kulturelle identitet!

Boka er i salg fra 22. november i bokhandlene i Risør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad, Lillesand, Åmli og Sørlandssenteret, og prisen er kr. 228.

Lørdag 17. august skjedde en helt spesiell begivenhet på heia mellom Gjøvdal og Tovdal, nærmere bestemt på Skarsvassbu i Åmli kommune. Her ligger en av hyttene til Arendal og Oppland Turistforening (AOT). Denne lørdagen ble det første "Barnas fjellbibliotek" på Sørlandet innviet. Spreke små fjellvandrere bar bøkene i sekkene sine den siste biten opp til hytta. Noen var så ivrige at de satte seg ned på stien og begynte å lese!

Barnas fjellbibliotek er fylkesbibliotekets "Sørlandet i 100" - gave til fjellvandrerne i Aust-heiene, spesielt de yngste blant dem. Ca. 60 bøker (natur- og dyrebøker, bildebøker, høytlesningsbøker med mer)er nå plassert på Skarsvassbu, og bøkene til ei hytte til, nemlig Mjåvassshytta i Gjøvdal, ligger klar. De skal på plass i hytta til våren. Så er det meningen at Barnas fjellbibliotek etablerer seg på en hytte i året.
Fylkesbiblioteket samarbeider med AOT og Barnas turlag, som er svært aktive i Aust-Agder. Dermed utvides litteraturformidlingen til hei og fjell der bokbussen må melde pass!

Fylkesbiblioteket har i samarbeid med
HIA og to av bibliotekene i fylket, nemlig Arendal og Valle, gjennomført en serie med 4 "Bokkaféer" med fokus på 4 av dagens forfattere fra Sørlandet. I Arendal bibliotek har følgende forfattere blitt presentert for publikum:
Øystein Lønn, Bjarte Breiteig og Håvard Rem. De har blitt intervjuet av to av HIAs forelesere i litteratur, Bjørn Hemmer og Oddbjørn Johannessen. 

Det fjerde arrangementet, som ble holdt i Valle, utviklet seg til en stor kulturkveld, med Paal-Helge Haugen og hans forfatterskap i sentrum. Forfatteren er selv fra Valle, og han ble intervjuet av en annen sambygding, journalist Kjetil A. Brottveit.  I tillegg  til det verbale, ble kvelden en stor sang- og musikk-kveld, med en rekke profesjonelle musikere som i samarbeid med forfatteren, framførte sang og musikk med utgangspunkt i tekstene hans. 
 

Til Den kulturelle skolesekken har det blitt bevilget penger over statsbudsjettet for to skoleår til nå. I Aust-Agder er det fylkesbiblioteket som har prosjektansvaret. Vi kom i gang for alvor i februar, og dermed er det første prosjektåret snart over.

Det har vært et spennende år med høy aktivitet. I arbeidsgruppa sitter foruten fylkesbiblioteksjefen, en representant fra Statens utdanningskontor og fra fylkeskommunens museumstjeneste, pluss "kulturformidlinga" i fylkesbiblioteket 
( som representerer litteratur, teater, bildende kunst og musikk).

Målsettingen er å nå ut med kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet til alle barn i grunnskolen. I tillegg har det i år også vært mulig å søke støtte til lokale prosjekt .  Det sendes ut en bredt anlagt tilbudspakke to ganger i året, og det har vært en utfordring å få ut informasjonen slik at den når ut til de rette personene i skolen. Tilbudene består av teaterforestillinger, bildende kunstnere, utstillinger og forfatterbesøk.

Responsen på tilbudene har vært noe variabel, og det kan skyldes både dårlig økonomi, litt for korte tidsfrister, og at informasjonen ikke når fram.  Faktisk har forfatterbesøk og skriveverksted vært noen av de mest etterspurte tilbudene, og bibliotekene har mange steder vært svært aktive søkere, i samarbeid med skolene i kommunen. 

Følgende forfattere har blitt puttet opp i den kulturelle skolesekken i Aust-Agder i år: Dagfinn Ingebrigtsen, Anne Grete Hollup og Marit Nicolaysen. 
Til våren kommer Marit Nicolaysen tilbake, pluss Thor Soltvedt.  Sekken vil også bli fylt med fortellinger og musikk, idet  Hilde Eskild, lærer og forteller fra Lillesand, og musikeren Harald Langaasdalen, har tatt oppdrag for skolesekken til våren. 

Det er både statlige og fylkeskommunale midler i prosjektet, og kommunens egenandel er 1/3 av de totale kostnadene.

Lesestafetten er et landsomfattende prosjekt der Statens Bibliotektilsyn, Foreningen !les og Biblioteknett Norge samarbeider med de fleste fylkesbibliotekene i landet. Målsettingen er lesestimulering og litteraturformidling, og målgruppen er ungdom fra 13 - 19 år. Prosjektet  synliggjøres på eget nettsted www.lesestafetten.no, og Aust-Agder overtar stafettpinnen i desember 2002!
Prosjektet er en videreføring av "Troll i ord" -prosjektet i Stavanger.  Et av de mest vellykkede tiltakene der var "Ungdom leser for ungdom"- der ungdommen selv som rollemodeller for de yngre spiller en viktig rolle. 

De aller fleste fylkene i landet har inngått en avtale om Lesestafetten med Statens bibliotektilsyn, som yter kr. 10. 000 til hvert deltakende fylke. Fylksbibliotekene på sin side forplikter seg til å sette i gang tiltak og være "budbringere", samt publisere innholdet og erfaringene på nettstedet den aktuelle måneden som stafetten går lokalt.
 

I Aust-Agder er det inngått avtale med Strømsbu vg. skole i Arendal, og med Åmli vg. skole og Åmli bibliotek,  og begge steder går prosjektet i klasser på Barne- og ungdomsarbeiderlinja.  Lesestafetten  er integrert i fagene norsk  og pedagogikk, og delvis i formingsfag. Det jobbes iherdig begge steder,  og fra starten av desember kan disse prosjektene studeres nærmere på nettet. Innholdet produseres av lærere og elever, og fylkesbiblioteket er ansvarlig for nett-produksjonen. Følg med, følg med!!! 

Jeg har vært der! Jeg har sett det! Sammen med 41 andre deltakere på Bibliotekarforbundets første tur til Egypt.

Vi vandret rundt det tredje og siste Bibliotheca Alexandrina lenge; overveldet, andektige, begeistret. Vi fant runene blant alle skrifttegnene på skiferveggen, vi satt på kanten av bassenget med blå fliser i bunnen og små øyer med papyrusgress. Vi stirret på takvindusveggen der unge menn pusset rutene til den store åpningen en uke senere. Vi så bygget mot rekken av palmer langs strandpromenaden og Middelhavet utenfor. En mann inviterte et par av oss inn i kongresshuset ved siden av. Etter å ha forsert et dusin bygningsarbeidere og en masse materialer, kom vi inn i et rom med en perle av en kunstutstilling: "Imagining the book". Etterpå gikk vi med de andre inn i "Bib Alex", gjennom sikkerhetskontrollen i foajeen og inn i selve det enorme biblioteket. En ung guide viste oss selve bygget og inventaret. Hun fortalte at det var 500 forslag i arkitektkonkurransen som Snøhetta vant. 40% av møblene er fra Norge, 60% fra Egypt. Risørmøblene tok seg godt ut. Vaktmesteren fra Tønsberg bibliotek fikk egen guide, som tok ham med til de tekniske installasjonene. Under bakkenivå er det 4 etg. Det er leseplasser, computere, bøker, periodika osv. på 7 nivå, i terrasser. Biblioteket har ca. 700 ansatte, bl.a. 60 -70 manuskriptarbeidere. Lamia, en av ca. 140 bibliotekarene, overtok guidingen. I blindebiblioteket jobber det  blinde. De oversetter bøker til blindeskrift. Skriveren produserer 100 tegn i sekundet! De har computere som oversetter tekst til lyd. Jeg benyttet anledningen til å hvile litt i bingen i barneavdelingen der skumgummibokstaver hang ned fra taket og hyllene og utstillingsveggene hadde flotte nye bøker. Lamia tok oss med til de indre gemakker der katalogisering og merking av bøker finner sted. De bruker Dewey. Magasinene er store med mange tomme hyller i sort metall. Nobelseksjonen ligger midt i administrasjonsavdelingen. Det er et stort rom med bjerkeparkett og bokskap med bøkene fra litteraturprisen. Ved siden av lå det et konferanserom med vinduer mot havet. Etter mye om og men, trapper opp og trapper ned, (plutselig for vi forbi en oase, eller var det et troparium?) ble vi ledet inn i et møterom hvor vi kunne levere bokgavene våre. Min, innkjøpt på Kastrup, var "The Heart of Islam. Enduring Values for Humanity" av Seyyed Hossein Nasr.

Det ble vedtatt en egen lov for biblioteket i 2001. Her skal herske ytringsfrihet. Det er ingen selvfølge på disse kanter, men man er på vei. Den norske folkegaven er en database over forbudte bøker, laget av Mette Newth og hennes datter. Biblioteket har kapasitet til 8 mill. enheter. Visjonen er å samle kunnskap fra hele verden, naturligvis med vekt på antikkens historie og arabisk kultur. Debatten går på om alle skal ha tilgang til biblioteket, eller om det bare skal være for noen få, studenter og forskere, og folk som har råd til en medlemskontingent. Det var også utstillinger i biblioteket, bl.a. med Lennart Nilssons fotografier. 

Etterpå besøkte vi Alexandrias gamle folkebibliotek. Det har lukket system, der lånerne finner frem til tittel og forfatter i katalogen, leverer lapp til bibliotekaren, som sender beskjed til bibliotekarene i magasinene i etasjene over, som finner boken og sender den i heis ned til skranken i lesesalen. I magasinene står reolene kvelende tett med mange gamle bøker. Et galleri rundt lesesalen har utgammel medisinsk litteratur og en kjempestor aksesjonsprotokoll med sirlig håndskrift. Katalogen er delt i engelsk og arabisk. Vi fant "Samfunnets støtter" og "Et dukkehjem". På veggen er det håndskreven index på arabisk og engelsk. Det var fullt av ungdom ved katalogskuffene, skuffer i slitt tre og rustent metall. 

I Kairo besøkte vi Mubarac Public Library, en del av programmet "Reading for all", ledet av presidentfruen. Dette biblioteket var kjempelekkert, i art noveaustil, med lyse rom og hvite reoler. Det har 134 000 medier som er lagt i base i Unicore. Publikum må betale ca. 15 kr. pr. år for å få låne her, noe ikke alle har råd til. Førti ansatte jobber her. I et rom var det 9 gamle datamaskiner med høretelefoner, der man kan se video og CD-rom. I et annet, med glassvegg og glassdør ut mot hallen, er det internettmaskiner. Bøkene er ordnet i et emnesystem der emneordene er gjort forståelige for vanlige folk, for eksempel "Familie og barn" i stedet for "Sosiologi". Barneavdelingen er like stor som voksenavdelingen, èn etasje. Der er det et eget eventyrrom der det blir holdt daglige program etter skoletid. Bøkene er merket for aldersgrupper, tre nivåer under 13 år. På takterrassen ble vi servert forfriskninger av direktøren. Kunnskap er makt, sa han, og ved å gi folk kunnskap motvirker man fundamentalisme, et viktig egyptisk anliggende.

Jeg var ikke på Kairo bibliotek. De som var der fortalte at det hadde lukket system, ikke utlån, og barneavdeling i kjelleren med vond lukt. 

Motsetningene i bibliotekvesenet i Egypt er store, men det arbeides bevisst med å få til et godt bibliotektilbud for alle, også de fattige. Prosjektet "Reading for all" har et prosjekt for mødre og barn i tettbefolkede fattigkvarter. 

Alle bibliotekene fikk bokgaver av Erling Bergan, vår reiseleder fra Bibliotekforbundet. Han skal for øvrig ha all ros som arrangør. Vi hadde et flott program med reiseledere, guider og en buss som fraktet oss over større avstander. Det blir flere turer. Se http://www.bibforb.no. 
Egypterne er vennlige og gjestfrie: "Welcome to Egypt!" ble vi stadig møtt med av tilfeldig forbipasserende, barn og voksne. De er så lattermilde og glade! Ta en tur til Egypt, til landet der lesing og bibliotekarbeid er fredsarbeid, og du vil oppleve et eventyr.

Kari Borgen

17. juni kunne endelig Lillesands befolkning ta byens nye bibliotek i  bruk!
Etter mange år med trangboddhet og uttallige planer som aldri ble realisert , kunne endelig biblioteksjef Vigdis Vestheim med sin stab invitere til åpning av et flunkende nytt og funksjonelt bibliotek, med sentral og flott beliggenhet midt i byens travleste gate, og med fronten  rett ut mot havgapet. Det var tale av ordføreren og biblioteksjefen, overrekkelse av gaver, trekkspillmusikk av kultursjefen, og høytlesing av Rune Belsvik.  Og folk strømmet til. Første låner ble overrakt bokgave, og de ansatte fikk en travel ettermiddag med å vise rundt, betjene mange nye brukere, samtidig som ny versjon av Mikromarc ble tatt i bruk. Imponerende! Vi vet også at flytteprosessen, som alltid, har krevd en kjempeinnsats av Vigdis og hennes personale, med planlegging, pakking, flytting og utpakking. Det var nydelig pyntet med markblomster overalt, og publikum var begeistret.

Hvordan har så denne første høsten med nytt bibliotek utviklet seg? Vigdis kan fortelle om en eksplosiv økning av både utlån og besøk i sommer, med en 3-dobling av utlån til barn, og en dobling til voksne.
Utover høsten har det nok flatet ut, men det er hele tiden økning i både besøk og utlån. Det har vært forfatterbesøk med inviterte skoleelever, og  det ble arrangert Skumringstime i den Nordiske bibliotekuka. Dette siste fikk vi forresten høre et fint innslag fra på radioen (Sørlandssendinga). Slike aktiviteter har det bare ikke vært praktisk mulig å gjennomføre før i de gamle lokalene, så biblioteket har nå endelig en mulighet til å være en aktiv og spennende møteplass i Lillesand!

Tirsdag 8. oktober var det nyåpning av Søndeled bibliotek (filial av Risør bibliotek) med ordfører, formannskap og andre gjester. Tidligere på dagen var det biblioteksurf, salg av bøker, og kaffe og kaker. Dagen før hadde vi dukketeater med "Baldrian og Musa" , konkurranser og boller og saft til alle barna. Biblioteket er et kombinasjonsbibliotek mellom folkebiblioteket og skolebiblioteket, og har lokaler på barneskolen.
Bakgrunnen for satsingen på Søndeled, var et bystyrevedtak som sa at det skulle utarbeides en ny samarbeidsavtale mellom folkebiblioteket og skolen, og at folkebiblioteket på Søndeled skulle vitaliseres og utvikles. Utlånet og besøket på filialen hadde vist ganske stor nedgang de siste åra, og skolen sto for mesteparten av utlånet. Biblioteksjefen kunne ikke forsvare fortsatt drift av filialen, og foreslo at folkebiblioteket ble nedlagt, og at skolen overtok hele ansvaret for skolebiblioteket. Men politikerne valgte i stedet å satse på filialen. De ønsket å gjøre noen grep og prøve om befolkningen kunne støtte opp om et godt tilbud. Vedtaket krevde penger, og det ble bevilget kr. 53 000 til nytt inventar.
Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som konsentrerte seg om to områder: Ominnredning/forandring av lokalene og ansvarfordelingen mellom folkebiblioteket og skolebiblioteket.
Vi fikk interiørarkitekt fra Biblioteksentralen til å utarbeide forslag til ny planløsning, og den ble godt mottatt. Det ble kjøpt ny skranke, ny sofakrok, dataøy med plass til 4 internettmaskiner, endevegger på reoler og utstillingsmonter. Alle hyller ble flyttet på, det samme med bøkene. En egen barnekrok, egen ungdomskrok og avisleseplass ble bl.a. resultatet. Egentlig et helt nytt bibliotek! Og mange tunge løft!
Åpningstiden for folkebiblioteket ble endret til én dag i uka: mandag fra 13-19. Det er nå blitt "bibliotekdagen" på Søndeled. Da foregår det mange aktiviteter på skolen og i gymsalen, og folk besøker biblioteket samtidig. Det virker også som  om de som besøker folkebiblioteket foretrekker å gjøre dette utenom skoletiden.
Vi utarbeidet ny samarbeidsavtale som i grove trekk går ut på at skolen har overtatt ansvaret for skolebiblioteket med det ansvaret det innebærer (katalogisering og utlån til elevene), og folkebiblioteket har ansvaret for sin aktivitet. Men selvsagt samarbeides det!
Vi har fått nye bibliotektekniske løsninger. Alle grunnskolebibliotekene i kommunen har fått Bibliofil på sine skolebibliotek, og de kjører mot vår server på Risørhuset. Søndeled bibliotek har fått katalogisert mesteparten av sin boksamling og de har startet utlånet på data - en stor framgang! I tillegg er det som nevnt 4 internettmaskiner som skolen har ansvar for, men de kan selvsagt også benyttes av folkebibliotekets brukere.
Vi håper at biblioteket på Søndeled skal bli en naturlig møteplass for alle uansett alder,  kjønn og nasjonalitet enten de vil låne, lese tidsskrifter, surfe eller bare ta en prat. Et treffsted på mandagene!

Eva Christensen

PÅ TURNÉ MED SIRI MOHR OG LOS-REINERT Los-Reinert er blitt en liten Sørlands-kjendis. Og forfatteren av bøkene om Los-Reinert, Siri Mohr, har nettopp avsluttet en ukes turné rundt om til bibliotek og skoler i fylket. Siri Mohr har fortalt om hvordan bøkene er blitt til, og har lest høyt fra den siste boka som kom i år, "Los-Reinert på fyret", som handler om Torungen fyr ved Arendal . Samtidig har hun vist lysbilder av de fine og frodige illustrasjonene i boka, som Jan Kåre Øien står for.  Fylkesbiblioteket har fått mange positive tilbakemeldinger, både fra bibliotek og skoler!

Den nordiske bokbussfestivalen finner sted hvert 4. år. I år var det Finland som stod for tur og byen Turku(Åbo), Finlands eldste, var valgt som samlingssted for ca.35 bokbusser fra hele Norden. Et flott skue var de der de stod oppstilt langs kanalen midt i byens sentrum.
Rikelig anledning til å besøke og studere de ulike bussene, samt å snakke med ivrige bokbussentusiaster, gav en god følelse av at man tilhører et større miljø. Fiffige løsninger og gode ideer kan være greie å ta med seg hjem til egen hverdag.
I tillegg til det sosiale var disse tre august-dagene spekket med faglig program av varierende kvalitet. Mye ble sagt om forholdene for bokbussene i de ulike land. For å trekke ut det mest essensielle, kan vi gjengi noen av konklusjonene til den finske foredragsholderen Antero Kyöstiö:

• bokbussene vil i fremtiden bli mer spesialiserte, de vil satse på å nå utvalgte grupper som skoler, barnehager, eldreinstitusjoner og lignende
• samarbeid over kommune/fylkesgrenser og til og med landegrenser vil bli mer vanlig
• stadig flere busser vil tilby internett-tilgang til sine brukere.

Et nytt lesesirkelopplegg er nå under planlegging. Denne gangen er det færøysk litteratur som skal leses og diskuteres . Dette foregår også i år i regi av Foreningen Norden Agder i samarbeid med Nordisk Informasjonskontor Sør-Norge, Agder litteraturlag og Aust-Agder bibliotek og kulturformidling. Fylkesbiblioteket vil informere bibliotekene så snart alt er klart. Nordisk Informasjonskontor Sør-Norge vil også sende ut informasjon til de som har vært med tidligere. 
Leseprosjektet blir presentert på åpningsarrangementet 27. januar 2003 i Arendal bibliotek.
 
 

NYTT OM NAVN

Arendal
Reidun Jordell har fått permisjon frem til juni og jobber for tiden som avdelingsleder i barneavdelingen ved Haugesund bibliotek.
Åse Bjørndal vikarierer i hennes stilling frem til 31.12.02.

Bygland
Mari Rygg er ansatt som ny biblioteksjef. Statens bibliotektilsyn har gitt midlertidig dispensasjon fra kravet om fagutdannet biblioteksjef for 2 år. 

Bykle
Bykle kommune har fått forlenget sin dispensasjon for biblioteksjef Kristin Stolpestad fram til 01.09.03. 
 
 

AGDER INNVANDRERSAMLING
 

Medlemsmøte for Agder Innvandrersamling var 5.11.02 på Hotel Norge i Lillesand. Vi hadde denne gangen fire foredragsholdere. Torild Helgesen fra UDI informerte om dagens situasjon når det gjelder innvandring.UDI har en god hjemmeside, www.UDI.no, hvor en finner mye bra informasjon.  På www.odin.dep.no/krd/norsk, finner en "Nyhetsbrev om norsk flyktninge- og innvandringspolitikk".

Birte Simonsen fra HIA holdt foredrag med tittelen: "Oss og de andre". Hun ga oss et innblikk i kulturgrammatikk, hvor hun viste oss hvordan ulike begreper tolker kroppsspråket forskjellig.

Nishi Asdal orienterte om prosjektet: "Fra eventyr til cyberspace". Det overordnete målet for prosjektet er å øke deltagelsen av barn og ungdom med flerkulturell bakgrunn til skapende kultur og kunstaktivitet. Nishi er selv innvandrer.

Gunvor Andresen fra FN-sambandet ga oss en innføring i FNs arbeid med flyktninger.

Orientering om AI
Unni Jernæs orienterte om Agder Innvandrersamling.
På internettsiden til AI vedr. sirkulering endres skriften på bibliotekets navn til skråskrift når Unni får melding om at depotet er mottatt. Da kan dere selv sjekke om beskjeden deres er kommet fram.

Etiketter for utenlandsk litteratur:
På medlemsmøte ble det ønske om å få tilsendt lister med etiketter for utenlandsk litteratur. De er fine til bl.a. hyllemerking
for innvandrerlitteraturen i bibliotekene.
Disse er nå sendt ut til alle medlemsbibliotekene.

AI "låne ut" depoter utenfor Agder?
Medlemsmøtet ga styringsgruppa i AI fullmakt til å "låne ut" overskuddsdepoter til bibliotek utenfor Agder.

Valg
Det var valg på de to representantene i begge Agderfylkene. De hadde etter lang tid, henholdsvis 11 og 7 år, bedt om avløsning.
Odd Johnsen, Grimstad bibliotek ble erstattet av Hege Solli, Froland folkebibliotek.
Anne Kjersti Bentsen, Vennesla bibliotek  erstattes av Anne Kristin Undlien, Kristiansand folkebibliotek.
Varamann for Hege Solli blir Anne-Britt Danielsen, Arendal bibliotek.

Styringsgruppa i AI ser da slik ut:
Randi Nilsen, Aust-Agder bibliotek og kulturformidling
Unni Jernæs, Aust-Agder bibliotek og kulturformidling
Kristin Meinich Knutssøn, Vest-Agder fylkesbibliotek
Marit Drange, Vest-Agder fylkesbibliotek
Hege Solli, Froland folkebibliotek
Anne Kristin Undlien, Kristiansand folkebibliotek

I dagane 30. mai til 2. juni var medlemmer frå Norsk Bibliotekforening (29 frå Aust-Agder + 1 assisterende rådmann, 6 frå Telemark og 2 frå Vestfold) på tur til Sverige og Danmark. Arrangør var NBF, avd. Aust-Agder. 
Turen gjekk med ferje frå Sandefjord til Strömstad og overnatting ved Göteborg fyrste natta. 
Neste dag var Kungsbacka med kulturhuset "Fyren" fyrste stoppestad. Kungsbacka bibliotek disponerer fyrste etasje der eit ope torg, (rotundeform heilt opp til taket) i sentrum av bygget er omkransa av bibliotekverksemda. I andre etasje er det lesesal, studierom, galleri og kulturskule, og i tredje høgda er det kontor til dei mange aktivitetane. Positivt er den sentrale plasseringa av biblioteket i bygget (75 millionar 1994-kroner). I tilknytning til biblioteket er det laga ei grotte, ideell for t.d. eventyrtimar. Kungsbacka bibliotek vart kåra til "Årets bibliotek" i Sverige i 2001. 

Neste stopp var Malmø Stadsbibliotek. Dette er eit monaleg større bygg enn Kungsbacka, med eigne rom for både lydbøker, musikk-CD-ar osb. Biblioteket har sjølvbetjent utlån og innlevering. Dei innleverte bøkene vart frakta med samleband til eit rom der ein robot sorterte bøkene. Også rommet "Ljusets katedral" gjorde inntrykk med ei høgde på 18 meter og glasruter på heile nordveggen. 
Seint ettermiddag køyrde vi over den omlag 16 km lange Øresundforbindelsen (omlag 3, 5 km tunnel, 4 km kunstig øy og bru på knapt 8 km). For mange av deltakarane var det fyrste turen over dette sambandet mellom Sverige og Danmark. Vel framme i København hadde vi hyggjeleg samvere på restauranten "Peder Oxe". 

Lørdagen starta med besøk på Karen Blixen-museet, som vart opna i 1991 i Blixens fasjonable heim på Rungstedlund. Muséet ligg flott til ved eit strandområde i utkanten av København. 
Som siste post på programmet stod omvising på "Den Sorte Diamant" - den nye delen av Det Kongelige Bibliotek, Danmarks nasjonalbibliotek. "Diamanten" er ein kubeforma bygning kledd i svart granitt (ca 2 500 kvadratmeter svart stein) og plassert i Københavns hamneområde. Dette særeigne bygget er blitt ein av dei mange attraksjonane i byen. Dei strenge kontrolltiltaka av besøkande fekk nokon og einkvar til å reagere, men slikt krevs vel i eit moderne storbysamfunn. 
På ettermiddagen var det båttur, spasering på Strøget osb. Vandring i Københavns gater er på mange måtar ein kulturaktivitet i seg sjølv med vakre bygningar og yrande folkeliv til langt på natt. Dagen vart avslutta med middag i Tivoli-området. 

I sum var det ein flott tur både sosialt og fagleg. Alle dei tre biblioteka vi besøkte var av nyare dato og hadde opplevd ei monaleg auke i besøks- og utlånstal. Da er det synd at dei siste politiske signala i grannelanda våre er å ville kutte ned på løyvingane til bibliotekverksemda; for Det Kongelige Bibliotek ser reduksjonen ut til å bli på heile 20 %. 
Deltakarane vil med dette rette ein stor takk til reisekomitéen med 
Ruth Skjævestad i spissen som planla og gjennomførte studieturen på ein framifrå måte! 
Helsing "peré"

Per Espeland, Rjukan bibliotek
 

         Avd. Aust-Agder

v/ lederen

Som nyvalgt leder i Aust-Agder avdeling av Norsk bibliotekforbund, vil jeg få gi verbale blomster til de som gikk ut av det gamle styret: Ruth Skjævestad, John David Didriksen og Ellinor Dukan og takke for innsatsen.
Det nye styret består av undertegnede, Bjørn Risjord, Gerd Lillian Andersen, Liv Epletveit og Steinar Thorsen.

Jeg har deltatt på kontaktmøte på Vettre i Asker sammen med andre tillitsvalgte. Det som bekymrer oss mest i år er ny biblioteklov og at stadig flere kommuner kutter ut avdelingene. 
Vi diskuterte også  hvordan vi kunne få nytt liv i lokallagene, da det er flere som jobber tungt. Jeg snakket med Vest-Agder, og vi kunne tenke oss å ha et felles styremøte etter jul, og at Jan Rudi Kristensen, som er "vår" kontaktperson skal være tilstede. Så får vi se hva som eventuelt kommer ut av det.

Det som nok er den største begivenheten hos oss, er vel studieturen. De som har forslag til reisemål, må gjerne ta kontakt.

Og så vil jeg ønske alle en riktig god jul og godt nytt år.

Anne H. Stokken