Bokstøtten, nr 3 (2000)

Meldingsblad fra Aust-Agder fylkesbibliotek - Nr. 3 - September 2000

ISSN 1502-1505 (online)

Innhold:

IFLA 2000 - Reiseinntrykk fra Jerusalem
Agder leser finsk [kun nettutgaven]
Kurs for biblioteksjefer [kun nettutgaven]
Pedagogikk i verkstader for sjølvstudium
Forfatterturné
"Niste på veien" - Islandske barnebøker
Aksjon tXt 2000
Fortellerturné med bokbussen
Ny dato for biblioteksjefmøtet
IT-nytt fra fylkesbiblioteket
Nytt om navn
Skumringstime - Barnet i Norden
Har du hørt at -
Agder Innvandrersamling
Nytt fra NBF, avd. Aust-Agder

IFLA 2000 - REISEINNTRYKK FRA JERUSALEM

Biblioteksjef Sigrid K. Nesland i Åmli var en av tre unge norske bibliotekarer som reiste til Jerusalem som IFLA-stipendiater, - sponset av Norsk Bibliotekforening og Biblioteksentralen. Bokstøtten er først ute med å formidle noen av inntrykkene Sigrid sitter igjen med etter turen.

Her sitter jeg på kontoret og svetter over budsjettarbeidet en grå og trist høstdag. Jeg ser ut av vinduet og lar tankene vandre. Nå føles det helt utrolig at jeg i midten av august var på IFLA konferansen i Jerusalem. Hvordan kan det ha seg at biblioteksjefen fra lille Åmli havnet på en slik konferanse?

Vel, det hele startet med at jeg så en fristende mail fra Frode Bakken på lista til Biblioteknorge. Der kunne man lese at Norsk Bibliotekforening og Biblioteksentralen lyste ut tre stipendier for unge bibliotekarer. Dette for å gi oss unge en sjanse på å bli nærmere kjent med IFLA.

Jeg syntes dette hørtes spennende ut, men gjorde ikke noe mer før jeg fikk en mail fra Ingebjørg Aagre fra fylkesbiblioteket som på det sterkeste anbefalte oss å søke, og kalte dette vårt livs sjanse! Jeg tvilte på at mine sjanser var spesielt store, og overraskelsen over å få en telefon fra Frode Bakken som gratulerte meg med stipend var ekte! Jeg forsto plutselig hva folk må føle når de får en hyggelig telefon fra Hamar. Kunne dette være sant? Dette var rett og slett fantastisk!

Først da vi kjente varmen slå imot oss i Tel Aviv gikk det opp for meg at dette var virkelig. Vi tre som hadde fått stipend (Rigmor Haug: Vestfold fylkesbibliotek og Marianne Julin: Høgskolen i Oslo foruten meg selv) skulle bo på et hotell med det passende navnet: Pilgrims Palace. Hotellet lå like ved Damaskusporten i den arabiske delen av Jerusalem. Fra vinduet mitt hadde jeg en fantastisk utsikt til bymurene som omgir Gamlebyen. Da jeg litt ut på ettermiddagen hørte minareten kalle til bønn, forsto jeg hvor langt hjemme i fra vi var. Rundt hotellet var det mange gateselgere som tilbød sine varer. Det var gamle koner som solgte frukt og grønnsaker, menn som tilbød fisk og ferdig grillet kjøtt og unge gutter som solgte vestlige sigaretter. Lydene og luktene som omga området vi bodde i kan med rette kalles eksotiske.

Siden vi bodde så nær Gamlebyen var vi der flere ganger. Vi hadde en guidet tur, hvor vi var innom noen av severdighetene Gamlebyen har å by på. Vi så ortodokse jøder som stod fordypet i bønn ved Klagemuren. Etter å ha ventet lenge for å bli sikkerhetsklarert for andre gang slapp vi inn på Tempelplassen hvor muslimenes helligdom Al Aqsa moskeen står, men Klippemoskeen med sin kuppel av rent gull og håndmalte fliser gjorde nok størst inntrykk.

Rundturen ble avsluttet med at vi vandret i Kristus sine fotspor på Via Dolorosa til vi kom til Gravkirken. Gravkirken er ingen kirke slik vi er vant til, det er et stort bygg som rommer flere kirker og kapeller. Det var ganske mørkt i det hellige rom, luften var tung av røkelse, stearinlys og blitslys skinte om hverandre. På forskjellige tungemål kunne man høre begeistring fra turister som (i likhet med oss) prøvde å fange litt av stemningen på filmrullene sine. Samtidig lå mennesker på alle fire og kysset stedet der Kristus ble lagt da han ble tatt ned fra korset, andre tente lys mens de gråt. De fleste kirker er representert i Gravkirken, nevnes kan den gresk ortodokse kirken, den armenske kirken og den koptiske. Det er de gamle oldtidskirkene som er store her, den katolske kirken må finne seg i en underordnet rolle, mens den protestantiske kirken er alt for ung til at den i det hele tatt er representert. Dette fører også til at kirkene er et funn for kunstinteresserte; bysantinske mosaikker, greske og russiske ikoner, gull, sølv og edelstener pryder de gamle kirkene. Troende eller ikke, ingen kommer uberørt ut fra Gravkirken. Den som tror at Gamlebyen er et museum tar feil, det yrer av liv, helt siden de første pilegrimer kom har handelen blomstret i basarene som for eksempel Via Dolorosa går igjennom. Her gjelder det å kunne prutningens kunst og skjelne kvalitet fra juggel. Til tross for enkelte startproblemer, følte vi at vi ble ganske gode til å prute etter hvert. Men da vi fikk servert arabisk te i høye glass med fersk mynte etter en handel, skjønte jeg at selgeren var meget fornøyd. For te serveres kunder etter en meget god handel! Credoet i basaren er at du finner en sum du er villig til å gi for en ting, det nytter ikke å tenke over reell verdi. Det kan ofte være nærmest umulig for turister å kunne bedømme. Jeg innrømmer gjerne at jeg bare blir mer og mer glad i den store håndskårne julekrybben i oliventre jeg falt for. Det var absolutt verdt alt strev med å få den hjem. For de av dere som ikke kjenner til oliventreets hardhet kan det fortelles at dette er hardt treslag, noe som betyr at det er tungt, veldig tungt når man har en hel krybbe i håndbagasjen.

På dagsturen vår til Nablus gikk turen gjennom bibelsk landskap. Landskapet var kupert, og jorden er rik på mineraler noe fargespektret røper. Noen steder var jorden sennepsfarget, andre steder nærmest rustrød. Overalt var det olivenlunder eller terrasser med oliventrær. På markene jobbet menneskene som de har gjort i år tusener. Ingen traktorer var å se, men mange esler. Vi kjørte forbi en gammel palestinsk mann som leide et esel og plukket brensel, kontrastene er store. Turen til Nablus ble arrangert av Norsk Bibliotekforening sammen med Erling Bergan (Bibliotekaren), målet med turen var å se biblioteket i Nablus og om mulig få et inntrykk av palestinernes kår. Vi møtte stor gjestfrihet og nysgjerrighet. Vestlig turisme er ikke helt vanlig dypt inne i de selvstyrte palestinske områdene. Markedet/basaren i Nablus var fri for suvenirer og turistjuggel. Vi fikk smake på en palestinsk søtsak: Kunafeh. Dette var en svært søt, litt klissete sak som besto av bl.a. honning, ost og safran. En lekkerbisken for søtemomser! Både arabisk og armensk mat kan anbefales på det varmeste, smakfullt, krydret og eksotisk. Biblioteksentralen inviterte oss på en minneverdig middag på en av de beste arabiske restaurantene. En kulinarisk opplevelse!
Både turen til Nablus og senere turen til en flyktningleir utenfor Betlehem var interessante og delvis rystende. Det er alltid to sider av en historie, og om ikke annet ble jeg klar over hvor dyp og vanskelig konflikten mellom palestinere og jøder er. Det hører med til historien at den arabiske verden boikottet IFLA konferansen i år, siden den var blitt lagt til Jerusalem. At IFLA valgte å legge konferansen til nettopp Jerusalem er ganske oppsiktsvekkende for en organisasjon som hevder å være politisk nøytral. Men dette ga oss anledning til å se hvordan konflikten speiler seg i befolkningen og dagliglivet, en erfaring som har gjort meg svært ydmyk ovenfor alle som ofrer tid og krefter for å skape fred.

Det faglige programmet, var utrolig givende. Plutselig forsto jeg hva IFLA er, hva de driver med og hvorfor. Jeg synes det var fantastisk å oppleve at bibliotekarer fra for eksempel Danmark kunne få tips og råd til problemer de strevde med fra bibliotekarer fra Argentina eller Australia, for der hadde man funnet en løsning på det problemet. Internasjonalt samarbeid i et nøtteskall! Ellers var det mange interessante forelesninger, bl.a. en meget god om ytringsfrihet. FAIFE (Free Access to Information and Freedom of Expression) som er den delen av IFLA som jobber med viktige temaer som ytringsfrihet og sensur. Det var nok den faglige delen som interessert undertegnede mest. Disse temaene er nok mer aktuelle enn mange av oss tror - også i vår del av verden.

På alle måte var reisen til Jerusalem en fantastisk og berikende opplevelse - faglig, sosialt og kulturelt. Jeg håper at Biblioteksentralen og Norsk Bibliotekforening også neste år gir tre unge bibliotekarer muligheten til å bli nærmere kjent med hva IFLA er.

Fra venstre; Marianne Julin, Rigmor Haug, Sigrid K. Nesland

Mye mer kunne fortelles, som et frieri i Basaren, vannpiperøkende bibliotekarer, Fødselskirken i Betlehem og en drosjetur med en fransk dame som viste seg å være IFLA presidenten Christine Deschamps. En så fantastisk tur måtte få en flott avslutning, og slik var det ingen overraskelse for oss at Oslo ble tildelt IFLA 2005!